Lokal tid 03.45. Norge. Hjemme.
Selv om det bare var noen timer siden jeg gikk av flyet, og selv om jeg hadde kjørt i et forferdelig regnvær, og selv om Norge allerede var like trist som den norske høsten selv, våknet jeg med denne tanken: Å være skuespiller betyr å leve farlig i trygge omgivelser, i en evig søken etter å bli kjent med seg selv gjennom ulike roller skrevet av andre mennesker som også har forsøkt å bli kjent med seg selv.
Det høres akademisk ut, og ikke nødvendigvis i ordets positive betydning. ( a leve farlig –Skuespill lar deg utforske menneskelige normbrudd uten selv å begå dem.)
Dette er bare tanker skrevet i all hast klokka tre om natta. De er ikke skrevet med KI, så de er ufullkomne. Derfor bør dere ikke ta dem som verifiserte sannheter. Det er bare spontane analogier en norsk oktobernatt.
Det fine er at hvis du tør å våge å lete etter deg selv, kjeder du deg aldri: Hver rolle er ny, og hver gang leter du som om du ikke visste noen ting om yrket. Samtidig vet du veldig godt hvilken smak den usminkede sannheten etterlater i munnen, selv når den er omgitt av den uvirkelige illusjonen som teaterkulissene eller filmsettet skaper.
Når dette nå er skrevet, skal jeg prøve å få meg en time til med søvn. Det ønsker jeg dere også!