🇷🇴română
Noen ganger lukker et ord seg inne i seg selv, holder fornærmet munn og sier ikke et ord til.
Det rynker vokalene, tar konsonantene på hodet og spiser ikke en eneste idé og drikker ikke en eneste tanke på dager, uker, kanskje år.
Noen dør slik av sorg, helt alene, uten at noen vet om dem. De drar til gamlehjemmet for gamle ord og venter på slutten.
Andre, på vei til gamlehjemmet, treffer ei annen ordjente eller en annen ordgutt, og ingen vet hvorfor eller hvordan, men de tar hverandre i idiomet, smiler og lager et kjærlighetsdikt sammen.
Sånn fant jeg deg også. Så fint!
#Skrevet26august2026
Leave a Reply