RetroDag

🇬🇧 Read the article in English

Fra apoteket i Grimstad og sønnen han aldri kjente, til frivillig eksil, statlig støtte, leide boliger og et portrett brukt i såpereklame.

Henrik Ibsen gikk inn i litteraturhistorien som en av grunnleggerne av det moderne teatret. Biografien hans er likevel mindre høytidelig enn statuene og de offisielle portrettene: Han var apotekerlærling, fikk en sønn utenfor ekteskap, kom aldri inn på universitetet, levde i flere år med lite penger og forlot Norge som en skuffet mann. Senere, etter at han var blitt berømt, satte han stor pris på ordener og utmerkelser, og ansiktet hans ble til og med brukt i reklame.

Grimstad: apotekerlærling, dikter og far som attenåring

Ibsen kom til Grimstad sent i 1843 eller tidlig i 1844. Han var femten år og skulle bli apoteker. Først arbeidet han som lærling ved apoteket til Jens Arup Reimann. Arbeidet var krevende: Noen ganger måtte han stå opp om natten for å betjene kunder. Etter at apoteket ble solgt, besto han den nødvendige fagprøven, og fra 1847 var han ansatt som medhjelper hos apoteker Lars Nielsen.
Minnene om den unge Ibsen spriker. Noen beskriver ham som innesluttet og gretten. En mann som hadde vært barn i Grimstad, fortalte senere at guttene mislikte ham fordi han ga dem for lite lakris for pengene, og at han bare én gang hadde hørt Ibsen le hjertelig. Andre minner forteller at han deltok i skøyerstreker, tegnet karikaturer og skrev satiriske vers om folk i byen. Historien om at andre ungdommer «døpte» ham i snøen, finnes også i erindringer, men slike sene minner veier ikke like tungt som samtidige dokumenter.

I 1846, atten år gammel, ble Ibsen far. Barnets mor var Else Sophie Jensdatter Birkedalen, en av tjenestejentene hos apoteker Reimann og omtrent ti år eldre enn ham. Sønnen deres, Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen, ble født 9. oktober 1846. Ibsen vedkjente seg farskapet i en erklæring til byfogden og ble pålagt å betale oppfostringsbidrag til gutten fylte fjorten år.

Det finnes ingen dokumentasjon på at Ibsen deltok i sønnens liv. Fortellingene om ett enkelt møte i Kristiania mer enn førti år senere har anekdotisk karakter og er langt svakere dokumentert enn farskapet og bidragsplikten. Hans Jacob arbeidet blant annet som smed og felemaker og levde under beskjedne forhold.

Påstanden om at Ibsen «ble dømt til straffarbeid», må formuleres mer forsiktig. En biografisk tidslinje som bygger på en eldre versjon av Norsk biografisk leksikon, opplyser at han i juni 1851, da han ikke klarte å betale barnebidraget, ble innkalt til tvangsarbeid på Akershus festning. Kilden dokumenterer imidlertid ikke at han faktisk møtte eller sonet en slik straff. Den forsvarlige formuleringen er derfor: Han ble innkalt til tvangsarbeid på grunn av bidragsrestanser, men vi har ingen dokumentasjon på at han faktisk møtte eller sonet.

Brynjolf Bjarme og den litterære starten

Ibsens første trykte tekst var ikke Catilina, men diktet «I Høsten», som sto i avisen Christiania-Posten 28. september 1849. Teksten var signert med pseudonymet Brynjolf Bjarme. I diktet «Byggeplaner» fra 1853 mintes Ibsen gleden over å ha sett sitt første dikt på trykk i avisen.

Også Catilina ble utgitt under dette navnet. Stykket ble skrevet vinteren 1848–1849, for en stor del om natten i apotekets vaktrom. Vennen Ole Carelius Schulerud finansierte trykkingen med penger fra en arv og med lånte midler. Boken ble trykt hos F. Steens og solgt i kommisjon gjennom bokhandler P. F. Steensballe. Den kom ut 12. april 1850.

Tallene som ofte gjentas – 250 trykte eksemplarer og 45 solgte – er ikke helt sikre. Kildene fra perioden tyder på et opplag på omtrent 205–250 eksemplarer, muligens noe større, mens salget det første året anslås til mellom færre enn 30 og rundt 45 eksemplarer. Det sikre er at debuten ikke ble noen kommersiell suksess.

Universitetet han aldri begynte på

I 1850 flyttet Ibsen til Christiania og fulgte undervisningen ved Heltbergs skole, kjent som «studentfabrikken», for å forberede seg til examen artium. Svake resultater i gresk og aritmetikk hindret ham i å bli immatrikulert ved universitetet. Han tok ikke eksamen på nytt og fikk ingen universitetsutdanning.

Teatret ble i stedet hans praktiske skole. Fra 1851 til 1857 arbeidet han ved Det norske Theater i Bergen, der han skrev skuespill, deltok i oppsetninger, arbeidet med scenografi og lærte scenens mekanikk. Senere fortsatte han ved det norske teatret i Christiania. Han var aldri skuespiller. Som instruktør var han ikke alltid populær, og skuespilleren Lucie Wolf husket ham som en sjenert og taus mann som holdt seg på avstand fra de andre.

To sønner, to svært forskjellige liv

Med sin kone, Suzannah Thoresen, fikk Ibsen én sønn, Sigurd, født i 1859. Han studerte jus i München og Roma, tok doktorgraden og gikk inn i politikken. Fra 1903 til 1905 var han norsk statsminister i Stockholm, det vil si leder for den norske statsrådsavdelingen under unionen med Sverige.

Hans Jacob og Sigurd var halvbrødre, men vokste ikke opp sammen og hadde ikke samme sosiale stilling. De fikk svært forskjellig utdanning, yrkesvei og offentlig posisjon.

Hvorfor Ibsen forlot Norge

Ibsen ble ikke utvist. Han reiste frivillig 5. april 1864, med et reisestipend som den norske staten hadde innvilget året før. Avreisen hadde flere årsaker.

For det første var den økonomiske og profesjonelle situasjonen svært vanskelig. Det norske teatret i Christiania gikk konkurs i 1862, og Ibsen sto uten fast inntekt. Han hadde gjeld, møtte sterk kritikk, og skuespillene ga ham ennå ikke økonomisk uavhengighet.

For det andre følte han seg tilsidesatt av norske kulturinstitusjoner og av publikum. Søknadene hans om støtte var blitt avslått eller redusert, og i 1863 fikk han bare 400 spesidaler – mindre enn halvparten av beløpet han hadde søkt om – til en studiereise i Italia og Tyskland.

For det tredje ble den andre slesvigske krigen i 1864, mellom Danmark og Preussen og Østerrike, et politisk sjokk. Ibsen hadde støttet skandinavisk solidaritet og oppfattet Norges og Sveriges nøytralitet overfor Danmark som feighet og hykleri. Den politiske skuffelsen var ikke den eneste årsaken til avreisen, men den fremskyndet den.

Han kom til Roma tidlig på sommeren 1864. Suzannah og Sigurd sluttet seg til ham i september. Det som begynte som en reise delvis finansiert av staten, utviklet seg til et 27 år langt frivillig eksil, hovedsakelig i Roma, Dresden og München. Han vendte tilbake til Norge for godt i 1891.

Hva levde han av?

I begynnelsen forble økonomien usikker. Reisestipendet kunne ikke finansiere 27 år i utlandet og var heller ikke nok til et komfortabelt liv på kort sikt. Ibsen var avhengig av små oppsparte midler, lån, hjelp fra venner og inntekter fra publisering. Bjørnstjerne Bjørnson støttet ham direkte og arbeidet aktivt for saken hans.

Det avgjørende vendepunktet kom i 1866, etter suksessen med det dramatiske diktet Brand. Samme år tildelte Stortinget ham en årlig diktergasje på 400 spesidaler. Denne må ikke forveksles med det engangs reisestipendet han fikk i 1863, selv om beløpet var det samme.

Fra 1866 hadde Ibsen tre stadig mer stabile inntektskilder:

1. den årlige diktergasjen fra staten;
2. forfatterhonorarer og royaltyinntekter fra forlegger Frederik Hegel i Gyldendal;
3. det økende boksalget, særlig etter Brand og Peer Gynt.

I årene som fulgte, ga nye opplag og internasjonal suksess ham en helt annen økonomi. Ibsen levde altså ikke i 27 år bare av stipend. Den offentlige støtten var viktig, men inntektene fra forlaget og boksalget ble etter hvert grunnlaget for velstanden hans.

Hva betydde 400 spesidaler?

Spesidaleren var den norske pengeenheten før kronen ble innført. Ved pengereformen ble én spesidaler satt lik fire kroner. Dermed blir regnestykket:

400 spesidaler = 1 600 norske kroner i nominell verdi i 1875.

Det finnes ikke én «nøyaktig» omregning til dagens penger. Man kan sammenligne priser, lønninger, gullverdi eller beløpets andel av en årsinntekt. Hvis vi bare bruker prisstigningen og den lovbestemte omregningen fra 1875, tilsvarte én krone fra 1875 omtrent 81,47 kroner i september 2025. Resultatet blir:

1 600 × 81,47 = omtrent 130 000 norske kroner i 2025-kjøpekraft.

En sammenligning med datidens lønninger viser tydeligere hvor mye beløpet betydde. Med en dagslønn på rundt tre kroner for en arbeider i 1875 tilsvarte 1 600 kroner mer enn 530 arbeidsdager. Det var ikke en formue man kunne leve av resten av livet, men som årlig støtte var det et betydelig beløp for en forfatter.

Den institusjonelle parallellen i dag er ikke summen på 130 000 kroner, men en tilsvarende støtteordning. I 2026 er arbeidsstipendet fra Statens kunstnerstipend på 342 193 kroner per år. Stipendet tildeles etter søknad og kan gis for mellom ett og fem år. Det finnes også langvarige stipend for etablerte kunstnere. Dette er den mest relevante sammenligningen når det gjelder typen støtte, ikke kjøpekraften.

Kort oppsummert:

– Omtrentlig pengeverdi av 400 spesidaler: rundt 130 000 kroner i 2025-verdi.
– Dagens institusjonelle parallell: et statlig arbeidsstipend for kunstnere på 342 193 kroner per år i 2026.

Hvor mange boliger leide han?

Det finnes ikke ett endelig tall, fordi Ibsen også bodde på hoteller, pensjonater og sommersteder, noen ganger i korte perioder. Teller vi bare dokumenterte byleiligheter der han bodde over lengre tid etter at han forlot Norge, og utelater hoteller og sesongopphold, får vi minst ti leide boliger i utlandet:

Periode| By| Dokumentert adresse
1864–1868| Roma| Via Capo le Case 55, i dag knyttet til adressen Via Francesco Crispi 55
1868–1869| Dresden| An der Frauenkirche 6
1869–1871| Dresden| Königsbrücker Straße 33, senere omnummerert til 71
1871–1872| Dresden| Dippoldiswalder Gasse 7
1872–1875| Dresden| Wettiner Straße 22, i dag Schweriner Straße
1875–1877| München| Schönfeldstraße 17, møblert framleieleilighet hos familien Glas
1877–1878| München| Schellingstraße 30, senere omnummerert til 53
1878–1880| Roma| Via Gregoriana 46
1880–1885| Roma| Via Capo le Case 75
1885–1891| München| Maximilianstraße 32, møblert framleieleilighet hos familien Neu

I tillegg kommer de to leilighetene i Christiania etter hjemkomsten:

– Victoria Terrasse 7B, 1891–1895;
– Arbins gate 1, 1895–1906.

Det forsiktige anslaget blir derfor minst tolv langvarige leieforhold etter avreisen i 1864: ti i Italia og Tyskland og to etter at han kom tilbake til Norge. Arbeidsoppholdene på Ischia, i Sorrento, Amalfi, Gossensass og andre steder er ikke tatt med.

Peer Gynt: suksessen som forandret livet hans

Ibsen begynte på Peer Gynt i Roma i januar 1867. De to første aktene ble skrevet der, og den tredje i Casamicciola på øya Ischia. Etter jordskjelvet 14. august flyttet han til Sorrento og fullførte de to siste aktene 14. oktober. Førsteutgaven på 1 250 eksemplarer kom ut i København i november og ble raskt utsolgt.

Påstanden om at siste akt ble skrevet på nøyaktig 25 dager, gjentas ofte, men den dokumenterte kronologien støtter en mer forsiktig formulering: De to siste aktene ble ferdigstilt i løpet av omtrent to måneder, fra midten av august til 14. oktober 1867.

Ibsen pleide å lese de nye stykkene høyt for familien før de ble utgitt. Suzannah og Sigurd var de første tilhørerne og kritikerne, en praksis som også omtales i familiens erindringer.

Han leste mest aviser

Ibsen var ikke kjent som en ivrig bokleser. Biografene hans skriver at han i moden alder først og fremst leste aviser og, i mindre grad, Bibelen, som han presiserte at han satte pris på for språkets skyld. Replikken om at han overlot boklesingen til Suzannah og Sigurd, stammer fra en samtale som ble gjengitt senere, og må behandles som en anekdote, ikke som en fullstendig oversikt over lesningen hans.

“Gengangere”: skandale, returer og salg

“Gengangere” kom ut i desember 1881 og møtte sterk motstand på grunn av temaene: kjønnssykdom, religiøst hykleri, utroskap og biologisk arv. Bokhandelen Cammermeyer i Christiania returnerte 500 eksemplarer til forlaget, noe som bidro til forestillingen om at utgivelsen var en total fiasko.

Undersøkelser av arkivene etter Gyldendal og Cammermeyer viser imidlertid at denne forestillingen er overdrevet. Maria Purtofts studie viser at stykket solgte langt bedre enn litteraturhistorier som hovedsakelig bygger på de forargede anmeldelsene, kan gi inntrykk av. Returen fant sted, men Gengangere var ikke en kommersiell katastrofe.

En kjent anekdote forteller at kong Oscar II kritiserte Ibsen for stykket og i stedet roste Fru Inger til Østråt. Ibsen skal ha svart: «Deres Majestet, jeg måtte skrive Gengangere!» Episoden stammer fra erindringer og må leses som en anekdote, ikke som et offisielt referat.

Strindberg og Freud

August Strindberg møtte aldri Ibsen. I private brev vekslet han mellom beundring, irritasjon og et ønske om å treffe ham. I en formulering som senere ble berømt, kalte han Ibsen «Europas sinteste mann». Forholdet mellom dem var preget av rivalisering på avstand, ikke av personlig vennskap.

Heller ikke påstanden om at Ibsen var Sigmund Freuds «favorittdramatiker», kan dokumenteres. Det er derimot sikkert at Freud leste verkene hans grundig. I essayet «Some Character-Types Met with in Psycho-Analytic Work» fra 1916 analyserte han Rebecca West i Rosmersholm. Han viste også til andre stykker av Ibsen. Forbindelsen mellom Ibsens dramatikk og psykoanalysen er reell, men betegnelsen «Freuds favoritt» er en forenkling.

Ordener og utmerkelser

Ibsen kritiserte autoriteter, konformitet og offentlig moral, men satte stor pris på offisiell anerkjennelse. Han mottok flere norske og utenlandske ordener og bar dem med stolthet. Han arbeidet aktivt for å få den danske Dannebrogordenen og forklarte at en dansk utmerkelse ville styrke stillingen hans i Norge. Etter tildelingen skrev han til forleggeren sin at nordmennene nå ville synes diktsamlingen hans var dobbelt så god.

Interessen for utmerkelser står i kontrast til bildet av Ibsen som en antiautoritær forfatter.

Ibsen og såpereklamen

Ibsen skrev ikke reklametekster for såpe, og det finnes ingen dokumentasjon på at han selv utformet slike kampanjer. Det som kan dokumenteres, er at portrettet hans ble brukt i reklame.

Fra 1890-årene var ansiktet hans blitt gjenkjennelig i hele Europa: skjegget, kinnskjegget, brillene og det strenge blikket. Fotografiene sirkulerte i aviser, tidsskrifter, bøker, postkort, visittkortfotografier og kabinetkort. Produsenter begynte å bruke portrettene på kommersielt materiale, omtrent slik selskaper bruker kjendisers bilder i dag.

Det finnes blant annet et tysk reklamekort med Ibsens portrett for Esser’s Seifenpulver, et såpepulver. Studier av Ibsen som kjendis viser at bildet hans også ble brukt i reklame for andre produkter. Vi har likevel ingen dokumentasjon på at dramatikeren utformet reklamen, samtykket til bruken eller mottok betaling. Den presise formuleringen er derfor: Ibsen «laget» ikke såpereklame; portrettet hans ble brukt i annonser og på kommersielle kort.

Ibsen og kvinnesaken

Den 26. mai 1898 arrangerte Norsk Kvinnesaksforening en fest til ære for Ibsen. I sitt svar på skålen avviste han betegnelsen som en bevisst forkjemper for bevegelsen. Han sa at han ikke programmatisk hadde arbeidet for «kvinnesaken», og at dette for ham hadde vært et menneskespørsmål. Avslutningen lød: «Min oppgave har vært menneskeskildring.»

Ibsen sa ikke at kvinners rettigheter var uviktige, eller at Nora ikke kan leses feministisk. Han sa at stykkene hans ikke tok utgangspunkt i et partiprogram eller en doktrine. Påstanden om at han ganske enkelt fryktet at feministene skulle utnytte verkene hans ideologisk, går lenger enn dokumentasjonen tillater. Det sikre er at han nektet å redusere dramatikken sin til én enkelt sak.

Utvalgt bibliografi og kontrollerte kilder

Bøker og studier

1. de Figueiredo, Ivo. Henrik Ibsen: The Man and the Mask. Oversatt av Robert Ferguson. New Haven og London: Yale University Press, 2019.

2. Finney, Gail. «Ibsen and Feminism». I James McFarlane (red.), The Cambridge Companion to Ibsen, s. 89–105. Cambridge: Cambridge University Press, 1994. DOI: “10.1017/CCOL0521411661.006” (https://doi.org/10.1017/CCOL0521411661.006).

3. Freud, Sigmund. «Some Character-Types Met with in Psycho-Analytic Work» (1916). I The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud, bd. XIV, s. 309–333. London: Hogarth Press, 1957.

4. Fulsås, Narve og Tore Rem (red.). Ibsen in Context. Cambridge: Cambridge University Press, 2021.

5. Haave, Jørgen. Familien Ibsen. Trondheim: Museumsforlaget, 2017.

6. Ibsen, Bergliot. The Three Ibsens: Memories of Henrik Ibsen, Suzannah Ibsen and Sigurd Ibsen. New York: The American-Scandinavian Foundation, 1952.

7. Larsen, Peter. «Celebrity». I Narve Fulsås og Tore Rem (red.), Ibsen in Context, s. 136–146. Cambridge: Cambridge University Press, 2021. DOI: “10.1017/9781108381130.021” (https://doi.org/10.1017/9781108381130.021).

8. Meyer, Michael. Ibsen: A Biography. Harmondsworth: Penguin Books, 1974.

9. Purtoft, Maria. «Gengangere var i virkeligheden en bestseller: En boghistorisk undersøgelse af Henrik Ibsens skandaløse skuespil». Edda, bd. 106, nr. 2, 2019, s. 110–126. DOI: “10.18261/issn.1500-1989-2019-02-03” (https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2019-02-03).

10. Templeton, Joan. «The Doll House Backlash: Criticism, Feminism, and Ibsen». PMLA, bd. 104, nr. 1, 1989, s. 28–40. DOI: “10.2307/462329” (https://doi.org/10.2307/462329).

Dokumentutgaver, museer og institusjoner

11. Haugsevje, Olav. «”Henrik Ibsen i Grimstad” (https://www.gbm.no/ibsenmuseet/no/artikler/henrik-ibsen-i-grimstad/)». Ibsen-museet i Grimstad / Aust-Agder museum og arkiv. Lest 21. august 2026.

12. Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo. «”Catilina: tilblivelse og utgivelse” (https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_C1%7Cintro_publication.xhtml)»; «”Dikt: bakgrunn” (https://www.ibsen.uio.no/DIKTINNL_Dikt%7Cintro_background.html)»; «”Tidstavle” (https://www.ibsen.uio.no/tidstavle.xhtml)». Digital historisk-kritisk utgave. Lest 21. august 2026.

13. Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo. «”Jacob Hendrichssen Birkedalen: personregister” (https://ibsen.uio.no/REGINFO_peHJHB.html)». Lest 21. august 2026.

14. Ibsen Society of America. «”Ibsen’s Life and Works” (https://ibsensociety.org/ibsen-life-and-works/)». Lest 21. august 2026.

15. Universitetsmuseet i Bergen. «”Ibsen in Bergen, 1851–57″ (https://www.uib.no/en/universitymuseum/65349/ibsen-bergen-1851-57)». Lest 21. august 2026.

16. Store norske leksikon. «”Henrik Ibsen” (https://snl.no/Henrik_Ibsen)» og «”Sigurd Ibsen” (https://snl.no/Sigurd_Ibsen)». Lest 21. august 2026.

17. Norges Bank. «”Units of Account in Norway from 1514″ (https://www.norges-bank.no/en/topics/statistics/Price-calculator-/Units-of-account-in-Norway-from-1514/)» og «”Price Calculator” (https://www.norges-bank.no/en/topics/statistics/Price-calculator-/)». Lest 21. august 2026.

18. E24. «”Gratulerer med 150-årsdagen, krona” (https://e24.no/norsk-oekonomi/i/8qrA2w/gratulerer-med-150-aarsdagen-krona)», 16. oktober 2025. Brukt for omregningsfaktoren etter konsumprisindeksen, oppgitt med utgangspunkt i SSBs priskalkulator. Lest 21. august 2026.

19. Kulturdirektoratet. «”Statens kunstnerstipend” (https://www.kulturdirektoratet.no/tilskuddsordninger/statens-kunstnerstipend)». Stipendbeløpet for 2026: 342 193 kroner per år. Lest 21. august 2026.

20. Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo. «”Brevinnledninger: Roma og Dresden” (https://ibsen.uio.no/BRINNL_brevInnledning_3_3.html)». For adressene i Roma og Dresden. Lest 21. august 2026.

21. Monacensia Literaturarchiv und Bibliothek / Literaturportal Bayern. «”Henrik Ibsen in München: Polizeilicher Meldebogen” (https://www.literaturportal-bayern.de/themen?id=482&task=lpbtheme.default)». For leilighetene i München. Lest 21. august 2026.

22. Riksantikvaren. «”Victoria terrasse blir fredet” (https://riksantikvaren.no/fredninger/victoria-terrasse-blir-fredet/)», 21. mars 2025; VisitOSLO. «”A Walk with Henrik Ibsen” (https://www.visitoslo.com/articles/a-walk-with-henrik-ibsen)». For boligene i Christiania. Lest 21. august 2026.

23. Ibsen Museum & Teater. «”The Home of Henrik Ibsen” (https://ibsenmt.no/en/the-home-of-henrik-ibsen)». For leiligheten i Arbins gate 1. Lest 21. august 2026.

24. Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo. «”Tale ved Norsk Kvinnesaksforenings fest, 26. mai 1898″ (https://www.ibsen.uio.no/SAK_P18980526Kvinde_Morgenbl.xhtml)». Talen i fulltekst. Lest 21. august 2026.

25. Larsen, Peter. «”Celebrity” (https://www.cambridge.org/core/books/abs/ibsen-in-context/celebrity/B072E6148D48C417CCD9E9A241112006)». Cambridge University Press, 2021. Om sirkulasjonen av Ibsens portretter i kommersiell kultur.

26. AKPOOL. «”Henrik Ibsen, Portrait, Reklame, Esser’s Seifenpulver” (https://www.akpool.ch/Ak-Dichter-Henrik-Ibsen/2665137)». Katalogoppføring for det historiske reklamekortet. Lest 21. august 2026.

Om opplysningen om tvangsarbeid

Tidsånd. «”Henrik Ibsen er pengelens og klarer ikke å betale barnebidraget” (https://tidsaand.no/tidslinjen/1851/juni/1/henrik-ibsen-er-pengelens-og-klarer-ikke-betale-barnebidraget-til-sonnen-han)». Oppføringen viser til en eldre versjon av den biografiske artikkelen i Norsk biografisk leksikon, men er merket av plattformen som ikke korrekturlest. Derfor er opplysningen formulert i artikkelen som en innkalling til tvangsarbeid, ikke som en straff vi vet at Ibsen faktisk utførte. Lest 21. august 2026.

“I Høsten”

Henrik Ibsen
Sommerens Sangere Skoven forlade; –
Hvor deres Qvæde fra Grenene klang,
Toner alt Høstvindens sukkende Sang
Veemodsfuldt gjennem de gulnende Blade.
5 Her, hvor det blomstrende Tæppe saa rigt
Smykked’ de duftende, lysgrønne Enge,
Bæver i visnende Straa, som fra Strenge,
Sommerens Afskeed, – et klagende Digt!

Lillie! hvi lod du din bøiede Stængel
10 Bladløs tilbage, – hvor flygted’ du hen?
O, du vil komme til Vaaren igjen,
Følgende Sommerens venlige Engel! –
Rose med Glædens sødttonende Sprog
Hviskende gjennem dit Bæger saa fage,
15 Tornefuldt stander dit Minde tilbage,
Saarende – ak, men jeg elsker dig dog!

Manget et Frø fra den vaarlige Have
Saa vi jo modnende vorde til Frugt; –
O, men saamangenen Plan ligger smukt
20 Dækket af knuste Forhaabningers Grave.
Sommer! for tidlig mod Syden du fløi,
Snarlig var Haabets Tilværelse omme, –
Ak, og den Sørgende har ei en Blomme
Fromt til at smykke den hellige Høi!

25 Jo, mellem Gravene stander tilbage
Endnu en Blomst i sin fagreste Pragt, –
Den har ei Høstvinden Døden end bragt, –
O, hvi skal Hjertet da længere klage!
– Mindet den hedder, – see end den formaaer
30 Haabet af stivnende Slummer at vække, –
Bind den til Krandse om Fortidens Dække,
Trøstende vil den forgjætte en Vaar!