🇷🇴 citește monologul în română
Det pedagogiske målet er at studenten skal lære å banne troverdig, stå for det de sier, og ikke legge trykk på hvert ord, hvis dere skjønner hva jeg mener. Selv om monologen er skrevet for ei jente, kan den også fremføres av en gutt.
Ei jente alene foran en telefon som hun filmer seg selv med.
Hun:
Faen ta deg, din motbydelige, syke, narsissistiske runker! Du har behandlet meg som dritt, din slappkuk, gjort meg vondt, lekt med hodet mitt og behandlet meg som en ny bil du kunne skryte av. Det var ikke kjærlighet, for faen, nei … du brukte kroppen min, hodet mitt, naiviteten min for å fôre din egen impotens, for å bevise for deg selv at du kunne, at du hadde baller, baller, med ei jente på 20 år.
Hvorfor jeg ble med på dette, hvorfor jeg først sier noe nå, hvorfor jeg ikke har sagt noe i alle disse årene, spør folk meg, hvorfor jeg ikke anmeldte det innen 90 dager, for da betyr det jo at du likte det, du likte å være i de mest eksklusive teaterkretsene, du likte. Hvem skal betale for det, for verden blir fattigere uten verkene hans, fyren er en stjerne, han pisser på Stanislavskij, skjønner du hvem denne mannen er?
Jeg har snakket i dagevis bare om deg med de tolv terapeutene mine gjennom alle disse årene, og nå kan jeg si at jeg vet hvem du er: For meg er du en slags Tate-bror, faen i helvete! Du skulle liksom være så mandig, jeg vet ikke hvem faen som banket deg opp i barndommen, eller hvilke problemer du hadde, men bro, la meg si deg noe: Du er ikke den eneste som har hatt problemer i denne verden, det har vi alle. Se på meg, for eksempel: Du var mitt aller største problem.
Du ville bare pule ungt kjøtt, din loverboy, ja, det er det du er!
I begynnelsen skjulte du godt hvem du var, i begynnelsen visste du hvordan du skulle få meg til å forelske meg i deg. I det syke hodet ditt trodde du antakelig at du elsket meg også. I det syke hodet ditt elsket du meg kanskje også. Men folk våkner jo, forelskelsen kan gå over, og de vil ut av forholdet. Fra det øyeblikket har du ingen unnskyldning lenger, for faen! Som en bortskjemt unge som har blitt fratatt leken sin, ble du truende, voldelig, uforutsigbar. Du ga meg panikkanfall, mareritt, mørke tanker. Du har gjort meg mer vondt enn noen andre noen gang har gjort. Problemet er ikke at du pulte meg, problemet er hva du gjorde mot meg etter at jeg ikke lenger ville at du skulle pule meg, for faen, det er det som er problemet: Du truet meg, ydmyket meg, straffet meg. Da pappa fikk vite hva du hadde gjort mot meg, ville han dra etter deg. Jeg vet ikke hvorfor jeg kjempet for å overbevise ham om å la være. Jeg var dum.
Hvis du gjorde noe godt for meg, så var det å lære meg å banne. Før jeg møtte deg, før du utsatte meg for all den dritten, var det groveste jeg kunne si «faen i helvete», nå har jeg doktorgrad i banning, din stakkarslige runker, din slappkuk, din skoldede rotte med menneskeansikt!
Faen ta deg, jeg skal gjøre deg berømt, jeg, hvis du ikke har klart det selv.
Det var alt jeg hadde å si. Unnskyld, kanskje jeg lot meg rive litt med med all denne banninga. Jeg var ei fin, sart jente, men som det heter: Faen, hvem faen i helvete har sugd kuk her, bro? La meg si deg det: Jeg har også sugd kuk, men bare vent, fra nå av er det du som skal få gjennomgå!