RetroDag

Jeg våknet midt på natta, klokka halv tre. Nå er klokka seks. I løpet av disse timene har jeg skjønt hvorfor jeg våknet: Jeg skal begynne å skrive en retrodagbok. En dagbok skrevet som om internett ikke fantes. Den som finner fram hit og synes det virker interessant, må gjerne lese.

Vi lever altfor mye gjennom bilder og videoer. Jeg liker å skrive, å sette ord på tankene mine. Da går tiden på en annen måte. Den går saktere. Kanskje er det det jeg ønsker meg nå som jeg er 49: å få tiden til å gå saktere. Jeg tror dette er et viktig steg for meg.

For tjue år siden gjorde jeg dette hver dag. Så kom sosiale medier. Etter hvert ble bloggen til en vlogg, og sånn fortsatte det.

I dag gikk det opp for meg at det er dette jeg skal gjøre. Det er derfor jeg våknet. Og det føles godt.

Her blir det i daglige notater. Uten bilder. Uten videoer. Som på 90-tallet, den gangen jeg bare hørte på Nirvana på MTV.

Det var alt for nå. God morgen!